LAUVØY HELGELAND HISTORIE

Det har lyktes oss å finne noe informasjon om Lauvøy tilbake til 1600 tallet.

Lauvøy var da delt inn i 2 bruk. Det var et eldgammelt Bergens og senere Trondhjems borgerleie

Bruk A:

• 1608-1628: eid av en mann som ble kalt Jon skipper.
• 1630-1650: eid av en som het Wernich. Navnet kan tyde på at han kom fra Bergen.
• 1651-1678: Jon Rasmussøn (født 1615). Etter han overtok sønnen Ole Jonsen, noe mer vet vi ikke om disse.

Bruk B:

• 1600-1623: eid av en mann som het Oluf
• 1645-1680: eid av Kristofer Olsøn
• 1681-1704 eid av Abraham Andersøn

En trondhjemsborger som kalte seg Henrik Eriksen Walnum handlet i Lauvøy omkring 1670. Slekten fortsetter i flere ledd, men ettersom de er borgere av Trondhjem står de ikke i manntallet verken for 1664/65 eller 1701.Henrik Eriksen Walnum døde i 1710. Etter hans død tilfalt borgerleiet hans svigersønn, som igjen overlot det til svogeren Lars Walnum.

1716: Ole Henriksen Walnum var bror av Lars Walnum, overtar. Han handlet også i Sandnessjøen.

1737: I skifte etter Ole Henriksen Walnum overtar brorsønn Morten, som etterpå overdro til Svend Greger.

1737: Svend Greger, gjestgiver og gift med Maren Dass som var datter av Benjamin Dass i Åkvik. Maren Dass var enke etter Ole Henriksen Walnum. Greger kjøpte også gård og grunn i Lauvøy. Han driver også handel i Sandnessjøen. Svend Greger driver til 1770 og overlot da gården og stedet til Ole H. Walnum.

1770: Ole H. Walnum overtar for 650 rd. Han er pleiesønn og svigersønn til Svend Greger, gift med Else Marie Greger. Ole H. Walnum dør i 1773. Etter hans død gifter enken seg med Ole Hartvig Jentoft fra Lofoten.

1773: Ole Hartvig Jentoft tar først borgerskap i Trondhjem, men løste senere bevilling som gjestgiver og førte et betydelig bruk som skipper. Stedet fikk en oppgangstid og han hadde nesten 20 mennesker i sin tjeneste. I 1808 solgte han gården og handelsstedet og flyttet til Gilstad i Skogn.

1803: Løvøens gård og handelssted overtas av Peder Ellingsen fra Melø. Han omtales som en av de driftigste forretningsmenn for sin tid på Helgeland. Han døde i 1811.

Det er ikke helt samsvar mellom årstallene angående salg og overtakelse 1808 eller 1803, begge opplysningene er hentet fra Alstahaug Kanikgjeld.

1815: Enken etter Peder Ellingsen gifter seg med den landflyktige svensken Erik Stalin. Erik Stalin hadde sammen med sin landsmann Michael Dyhr vært gjester på Dønnes en tid.

Disse to kom over fra Sverige i 1810, og det ble påstått at de hadde noe med mordet på den svenske kongen å gjøre. Dyhr ble antatt å være et fingert navn. En annen forklaring er at i alle fall Dyhr hadde gått fallitt, og muligens også Stalin. De hadde rømt fra landet for ikke å komme i gjelsfengsel.. Dyhr døde på Dønnes i 1838 og Stalin i 1848.

Disse to drev forretning under navnet Dyhr & Stalin. De hadde mange ”prosesser” med mange skyldnere fra den forrige eiers tid. Det syntes ikke å gå særlig bra for dem, de hadde ikke særlig forstand på den slag drift.

1828: Det ble holdt auksjon på gården som ble solgt til A.D. Kristensen Husby.

1839: Gården overtas av Lars Mikal Hansen for 2500 spesidaler. Han greide seg heller ikke så bra.

1853: Paul Smith overtar gård og bevilling som gjestgiver. Han var en særdeles driftig forretningsmann som ved siden av landhandel drev en omfattende sild- og fiskeforretning. Paul Smith tok opp et aktivt arbeid for å få kapell på Hestad. Han testamenterte også et beløp til dette, og enken Augusta Smith drev i mange år et utrettelig arbeid for å reise en kirke. Paul Smith døde i 19… og sønnen overtok da gården. Stedet har nå telefon og poståpneri, og er også anløpssted for Helgelandske og andre dampskip.

1923: Gården blir nå solgt til en mann som het Figenschou som kom nordfra. I begrepet ”gården” inngår det en hel del uthus og to store brygger og naust. På den ene brygga ble det også drevet butikk.

Figenschou klarte ikke å innfri sine forpliktelser slik at Smith overtok igjen, og åpnet også en liten butikk igjen.

Omkring 1925 kommer en mann ved navn Halvorsen fra Trøndelag og kjøper gård og forretning. Halvorsen drev gård og forretning til 1933-34. Han var gift med en meksikansk dame, og hennes foreldre var også en tid på gården. Svigerfarens spisevaner ble nok oppfattet som ufyselig for noen av bygdefolket, han åt bl.a. blåskjell. Praten internt i huset gikk mye på amerikansk i Halvorsen tida. Man må regne med at det også brøt en del på spansk her.

1938: Brødrene Hoff kjøper gården på auksjon.

1963: Helgeland Skogselskap kjøper gården av Arne Hoff.

1994: Hovedhuset overføres til Dønna Kystlag.

DEN NORDENFJELDSKE SILDOLJEFABRIKK

Fabrikken ble startet i 1909, skjøte fra dette året, men kom i drift i 1911. Den var visstnok den første på Helgeland. Sjef for denne var ingeniør Michael B. Winnem. Verdenskrigen og Tysklands fall var årsaken til at fabrikken gikk konkurs i 1919/20.

Periodevis, sesongvis ble fabrikken holdt i gang, eid av bank og drevet ved disponent ut gjennom 1920 tallet.

Så i 1930 kom Arvid Wiig og kjøpte fabrikken og drev den antakelig til 1935. Det oppsto skade på fyrkjelen og produksjonen måtte innstille med fylte sildebinger.

BÅTER

Båten ”Ester Olinda” hører også med til Lauvøyas historie i senere tid.

Båter under Winnems tid: Fortunatus, Arnvid, Sjøfuggelen, og muligens var Svana også for en stakket stund i fabrikkens eie. Dessuten skyssbåten Kinge.

Kilder:

• Alstahaug Kanikgjeld
• Axel Coldevin: Dønna bygdehistorie
• Privatpersoner